stringent
adjektiv
UTTALE[striŋge´nt]
ETYMOLOGI
fra latin stringens (genitiv stringentis), presens partisipp av stringere 'trekke fast sammen, stramme,
sammentrenge'
BETYDNING OG BRUK
litterært
som har stringens
; logisk
; konsis
; følgeriktig
EKSEMPEL
-
stringent bevisførsel
SITATER
-
hr. Schweigaard, som altid holder sig saa stringent til konsekventserne
-
stringent tenkning(Dagbladet 1938/281/7/4)
-
«forsvarstalen» ble uvanlig stringent oppbygd