string
substantiv
BØYNINGen; stringen, stringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stringen
ubestemt form flertall
stringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[striŋ:]
ETYMOLOGI
forkortet form av stringtruse
BETYDNING OG BRUK
muntlig
truse med g-streng
SITAT
-
hun ser turistkvinner sprade rundt kun iført string og ankellenke(Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)