strapping
substantiv
BØYNINGen; strappingen, strappinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strappingen
ubestemt form flertall
strappinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stræ´p:iŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk strapping, verbalsubstantiv til strap 'spenne fast'
BETYDNING OG BRUK
(festing, surring med) bånd (som strammes maskinelt)
SITATER
-
hvorfor plundre med strapping og presenning når Dyno pallehetter på rull er både bedre og billigere?(Teknisk Ukeblad 1972/44/31)
-
strapping, krympefolie eller sikringsnett bør brukes ved palletert gods(Ajour 1974/3/109/2)