Det Norske Akademis Ordbok

strangulere

strangulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstrangulerte, strangulert, strangulering
preteritum
strangulerte
perfektum partisipp
strangulert
verbalsubstantiv
strangulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[straŋgule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin strangulare, til gresk strangale 'rep'
BETYDNING OG BRUK
kvele (med rep)
SITATER
  • mit hjertes tanke-engle jeg strangulere tør
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 291)
  • et farligt fruentimmer, som fik ham til at strangulere en medbeiler
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 42 1915)
  • hunden [var] stranguleret, men viste endnu tegn til liv
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 191 1927)
  • hver familiemiddag ville blitt et helvete fordi det ikke lenger kunne skjules at man nøt tanken på å strangulere svigermor
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)