strander
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stranderen, strandere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stranderen
ubestemt form flertall
strandere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stra´ndər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Stranda med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Stranda i Møre og Romsdal
fylke