strandabu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strandabuen, strandabuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strandabuen
ubestemt form flertall
strandabuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stra`ndabu]
ETYMOLOGI
første ledd til stedsnavnet Strand; annet ledd -bu
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Strand i Rogaland fylke