stramei
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strameien, strameier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strameien
ubestemt form flertall
strameier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stramæi´]
ETYMOLOGI
fra nedertysk stramei, tilsvarer nederlandsk stramijn, av eldre nederlandsk stamijn, fra gammelfransk estamine 'hårduk', av latin stamina, flertall av stamen 'renning på vev; tråd, garn'
BETYDNING OG BRUK
stivet, åpent lin- eller bomullsstoff som brukes til (korsstings)broderi
| jf. kanvas
SITATER
-
[hun] hadde geni for hækling og søm, ja det var utmærket pent, det være sig paa tøi eller stramei
-
den endnu ikke udfyldte stramei