strabasere
verb
BØYNINGstrabaserte, strabasert, strabasering 
preteritum
strabaserte
perfektum partisipp
strabasert
verbalsubstantiv
strabasering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strabase:´rə]
ETYMOLOGI
via tysk strapazieren, fra italiensk strapazzare 'mishandle, utmatte'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
anstrenge sterkt, særlig ved lang og slitsom marsj eller
reise
SITAT
-
styrke den strabaseerte krop