Det Norske Akademis Ordbok

stråmann

stråmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 utstoppet figur av strå, halm (brukt til fugleskremsel)
EKSEMPEL
  • stråmann på åkeren
2 
person som formelt (og mot betaling) opptrer som ansvarshavende i en transaksjon, (uhederlig, tvilsom) spekulasjon e.l. som i virkeligheten foretas av andre eller i andres interesse
SITATER
  • den egenskab, som alle straamænd har, nemlig at være ukontrollerbar
     (Aftenposten 07.09.1912//3)
  • Arve er bare en stråmann nå. Faen, han er ikke her engang!
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 10 1997)
  • det du skulle gjort, var å få en stråmann til å tipse oss om deg, og latt som du ikke visste om det når vi hadde kontaktet deg
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • Bjørneboe sier seg enig med sin stråmann. Det gjelder å føre kampen mot komiteene med «noblesse»
     (Tore Rem Sin egen herre 283 2009)
3 
især retorikk, logikk
 mening, motiv som feilaktig tillegges en meningsmotstander
; (bevisst, intendert) tankefeil, slutningsfeil i argumentasjon
 | jf. stråmannsargumentasjon
SITAT
  • politisk korrekthet er en stråmann å definere seg mot
     (Vårt Land 05.01.2017/8)