Det Norske Akademis Ordbok

strålende

strålende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
presens partisipp av stråle
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som stråler
; som lyser, skinner sterkt
; klar og vakker
2 
fysikk
 som sender ut elektroner, ioner eller elektromagnetiske bølger
3 
overført
3.1 
om person
 som stråler
; glad
; sprudlende
3.2 
om ting eller fremtoning
 praktfull
; festlig
3.3 
enestående
; ypperlig
; glimrende
4 
som adverb, forsterkende, til adjektiv som uttrykker glede, lykke, tilfredshet
 overstrømmende
; i høyeste grad
; svært
som stråler
; som lyser, skinner sterkt
; klar og vakker
EKSEMPEL
  • strålende solskinn
SITATER
fysikk
 som sender ut elektroner, ioner eller elektromagnetiske bølger
EKSEMPLER
  • strålende materie
  • et strålende legeme
overført
3.1 
om person
 som stråler
; glad
; sprudlende
 | jf. gledestrålende
EKSEMPEL
  • hun er i strålende humør
SITAT
  • Mia snudde seg strålende mot mannen
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
3.2 
om ting eller fremtoning
 praktfull
; festlig
SITATER
3.3 
enestående
; ypperlig
; glimrende
EKSEMPLER
  • strålende resultater
  • være en strålende vert
  • en strålende tur
  • de hadde det strålende
SITATER
  • folk med de store, de straalende minder
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 445)
  • en strålende prestasjon
     (Nationen 1931/42/2/5)
  • en strålende aften for fullt hus i Aulaen
     (Nationen 1934/209/3/5)
  • [ouverturen ble] spilt med strålende humør
     (Nationen 1936/273/2/7)
  • strålende kritikker
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • en bakdør. Nettopp det han lette etter. Strålende
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
som adverb, forsterkende, til adjektiv som uttrykker glede, lykke, tilfredshet
 overstrømmende
; i høyeste grad
; svært
SITATER