Det Norske Akademis Ordbok

stortun

stortun 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
om eldre, især vestlandske forhold
 tun som er felles for to eller flere gårder (med teigblandet innmark)
 | jf. klyngetun
SITAT
  • i 1948 var det 14–15 brukere og bare et par av dem bodde utenfor stortunet
     (Bergens Tidende 04.07.1953/5)
stort tun
; stor gårdsplass
SITATER
  • overført
     
    partiet har … etablert sig for et tidsrum av 25 år i husets beste etasjer ut mot Youngstorvet, som selv … er ophøiet til et stortun for partiet
     (Adresseavisen 19.11.1938/7)
  • jeg [lurer] på hvilken arkitekt som blir først ute med stortunet, firkanten som lukker seg rundt moderne hus som ikke er høyere enn fire etasjer
     (Dagbladet 05.02.1973/4)