Det Norske Akademis Ordbok

stortromme

stortromme 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
musikk
 største tromme, med fast tonehøyde, i klassiske orkestre og marsjorkestre slått med håndholdt klubbe, i populærmusikk og jazz oftest med klubbe festet til pedal
; basstromme
SITATER
  • hun hørte stortrommen og et par bashorn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 48)
  • stortrommen angir takten i en marsj
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 19 1948)
  • Magnus Olsen holdt rytmisk orden bak sin imponerende stortromme
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 223 1991)
  • den dumpe lyden av stortromme
     (Kjersti Scheen Månefeen LBK 1993)
UTTRYKK
slå på stortrommen/stortromma
1 
overført
 ta hardt i
; bruke sterke, voldsomme uttrykk
  • jf.
     
    du faar virkelig lægge bort stortrommen nu
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 352 1903)
  • man hadde slått på stortrommen, sendt ut en pressemelding med adjektiver verdig en Nobelpriskandidat
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2 
overført
 gjøre noe utenom det vanlige
; unne seg noe ekstra eller være ekstra spandabel
  • i anledning sitt 75-årsjubileum slår Bergen kino på stortrommen og tilbyr eldre gratis kinobesøk i mai … Riktignok ikke alle eldre – det får være måte på stortromme – bare de som fyller 75 år i løpet av dette året
     (Bergens Tidende 1995 LBK)
  • vi ønsket å slå på stortromma i forbindelse med 20-årsjubileet
     (Dagens Næringsliv 08.11.2013/24)
  • [film]selskapet hadde slått på stortromma og leid både Rokokko- og Speilsalen til evenementet
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 141 2021)