stortingsgruppe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
gruppe av et partis medlemmer i Stortinget
| jf. partigruppe
EKSEMPEL
-
partilederen fikk stortingsgruppen mot seg
SITATER
-
Socialistisk Valgforbunds stortingsgruppe valgte lørdag SF-formannen Finn Gustavsen til parlamentarisk leder(Bergens Tidende 1973/221/16/1)
-
SV [led] et susende valgnederlag. Stortingsgruppen ble redusert fra seksten til to
-
Stortinget generelt og DNAs stortingsgruppe spesielt var diskreditert av sin unnfallende holdning i 1940(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)