Det Norske Akademis Ordbok

storhet

storhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; storheten, storheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
storheten
ubestemt form flertall
storheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av stor med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å være stor, høy eller omfangsrik
1.1 
det å være stor
; stolthet
; overlegenhet
1.2 
det å være stor, betydelig, mektig eller ansett
; velde
; makt
1.2.1 
det å være stor, karaktersterk, høysinnet e.l.
; høyhet
; edelhet
1.2.2 
det å være storslagen, mektig, gripende
2 
stor, betydelig, ansett person(lighet)
1 
det å være stor, høy eller omfangsrik
 | jf. størrelse
SITATER
  • fjeldet sin storhed blotter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 65)
  • [jeg] blev så betaget af naturens storhed, at jeg besluttede at tilbringe den følgende vinter derinde [i Sørfjorden]
     (Edvard Grieg Artikler og taler 39)
  • vittigheder over hans storhed og hennes litenhed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 370)
1.1 
det å være stor
; stolthet
; overlegenhet
SITAT
1.2 
det å være stor, betydelig, mektig eller ansett
; velde
; makt
SITATER
  • Guds storhed og egen lidenhed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 414)
  • Romas storhed
     (Henrik Ibsen Catilina 51 1875)
  • byens mægtigste mand, som sad der i al sin storhed ti skridt fra dem
     (Alexander L. Kielland Fortuna 113 1884)
  • gaa og furte i ensom storhet
     (Sigrid Undset Vaaren 345 1914)
     | i ensom majestet
  • ved gjenoppdagelsen av den antikke verden ble nettopp ødeleggelsene betraktet som estetisk attraktive; de understreket at fortidens storhet var tapt for alltid
     (Christine Amadou Hva er antikken 12 2017)
1.2.1 
det å være stor, karaktersterk, høysinnet e.l.
; høyhet
; edelhet
SITATER
  • den moralske storhed maa være menneskelig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 617)
  • hvad har jeg ikke set af storhed og af småhed, af stygt og af vakkert her!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 26 1874)
  • den stille storhed over Christi skikkelse
     (Arne Garborg Trætte Mænd 343 1891)
1.2.2 
det å være storslagen, mektig, gripende
SITATER
  • høifjeldets vilde storhed
     (Jonas Lie Thomas Ross (1920) 155)
  • det var en storhet at se alt det som her fremblomstret av en mands virke
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 128 1919)
2 
stor, betydelig, ansett person(lighet)
SITATER
  • kan kun om en ting i verden de enes, den at hver storhed skal styrtes og stenes
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 204 1872)
  • i ungdommen pleide [han] omgang med storheter som Leonardo og Michelangelo
     (Jan Kjærstad Oppdageren 197 1999)
UTTRYKK
en fallen storhet
person(lighet) som (plutselig) har mistet sin makt og anseelse
  • jf.
     
    sidste præmievinder [fikk] et speil, til at speile sin faldne storhed i
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 229 1897)
  • han vaklet mot porten. Han var døende, en fallen storhet
     (Rakel Harbitz Heks og helgen 221 1937)