Det Norske Akademis Ordbok

storforbryter

storforbryter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd forbryter
BETYDNING OG BRUK
person som har begått en rekke alvorlige forbrytelser
 | jf. stortyv
SITATER
  • han fik i tilgift høre storforbryderens stolte, sarkastiske latter
     (Lys og Skygge 1908/nr. 2/23 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Den Dødes Værelse»
  • [visittkortet] bar følgende inskription i ophøiet staaltryk: Ingeniør William Barrat, International storforbryder
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 102 1919)
  • endelig er storforbryderen og morderen polakken Wassilieff alias fyrst R–sky fakket
     (A-magasinet 12.05.1927/3 Erna Bang)
  • politiets opgave, som jeg er ganske enig i ikke alltid blir tilfredsstillende løst, er å finne storforbryterne
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 129 1938)
  • storforbryterne kom på tale, de som hadde gjort eller prøvde å gjøre det store varpet
     (Ola Bauer Svartefot 135 1995)