Det Norske Akademis Ordbok

stoppskive

stoppskive 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd stopp
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
 tynn skive med hull i midten, plassert under skruehode eller mutter som fast, hardt underlag for hodet/mutteren
SITATER
  • [jernstengene] skulde festes [under sledemeiene av hickory] ved gjennemgående bolter, med mutter og stoppskive på meiens overside
     (Hallvard Devold Polarliv 163 1940)
  • rørene blir festet med stoppskiver og muttere på begge sider av tønneveggene
     (Simon Myrberget Fisk og fangst i ferskvann (1954) 241)