stople
verb
BØYNINGstoplet, stoplet, stopling 
preteritum
stoplet
perfektum partisipp
stoplet
verbalsubstantiv
stopling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå`plə]
ETYMOLOGI
trolig fra eldre tysk stupfeln, stüpfeln, til stupfen 'stikke, støte'; jf. svensk stöppla
BETYDNING OG BRUK
malerhåndverk
lage (nuppete, knudrete) mønster på malt flate