Det Norske Akademis Ordbok

stomle

stomle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstomlet, stomlet, stomling
preteritum
stomlet
perfektum partisipp
stomlet
verbalsubstantiv
stomling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sto`mlə]Uttale-veiledning
VARIANTstumle
ETYMOLOGI
til dialektalt stum 'belgmørke'; jf. stumre
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 gå famlende, ustøtt (som) i mørke
; tumle
SITATER
  • da stomlet han avsted mellem stolene
     (Nini Roll Anker Per Haukeberg 69 1910)
  • det var som om han stumlet omkring i mørke efter ord
     (Peter Egge Jægtvig og hans Gud 6 1923)
     | famlet
  • [hun] humper avsted, stumler og går
     (Jens Hagerup Juvi 5 1928)
  • [de] stomler borti sirupspann og smørbutter [mellom bodene på markedet]
     (Margaret Skjelbred Andrea D 53 2006)