Det Norske Akademis Ordbok

stiltre

stiltre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstiltret, stiltret, stiltring
preteritum
stiltret
perfektum partisipp
stiltret
verbalsubstantiv
stiltring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`ltrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dialektalt stiltre (substantiv) 'stylte'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 gå med stive ben
; stavre
2 
dialektalt
 gå stille, varsomt, forsiktig
; liste
SITATER
2.1 
refleksivt
 
stiltre seg
 liste seg
SITATER
  • [han] stiltrede sig bort til sengen
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr (1852) 336)
  • [hun] stiltra seg ned kjøkkentrappa på sokkelesten
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • hurven og frossen stiltret han sig paa tærne
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 37 1919)