stillits
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stillitsen, stillitser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stillitsen
ubestemt form flertall
stillitser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti´l:its], [sti´l:is]
ETYMOLOGI
trolig dansk form stillids, av eldre dansk stigelids, stiglitz, stillitze, stillitz, fra middelnedertysk stegelitze; opprinnelig lydord, fra slavisk; etter fuglens
lokketone; jf. svensk steglits, steglitsa
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fugl i finkefamilien med rødt ansikt, hvit og svart nakke
og hals, brun kropp og svarte vinger med gult midtparti
| vitenskapelig navn Carduelis carduelis
SITATER
-
et yndigt skovtheater, hvor irisker og stillidser, … under hvirvlende musik, smukke elskovsskuespil med et stort talent opføre(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 232)| jf. irisk
-
en stillits tok paa at fløite
-
stillitsen var ikke til å ta feil av, … den sammensatte fargedrak[t]en var umiskjennelig(Per Qvale Tante Amerika 84 2016)