stilistiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stilistikeren, stilistikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stilistikeren
ubestemt form flertall
stilistikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stili´stikər]
ETYMOLOGI
til stilistikk; jf.
suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som studerer, er kyndig i stilistikk