Det Norske Akademis Ordbok

stilbitt

stilbitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra fransk stilbite, til gresk stilbein 'skinne, glitre'; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 fargeløst eller gulrødt krystallinsk mineral som er vanlig i sprekker og spalter dannet fra sirkulerende vann ved lav temperatur
 | tilhører zeolittene