stikken
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti´k:ən]
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
la, late i stikken
(etter tysk im Stiche lassen; grunnbetydning muligens 'forlate (sine kampfeller)
under kamp, turnering med stikkvåpen')
svikte (især i strid, vanskelig situasjon e.l.)
-
du lader mig lumpent i stikken
-
denne ustadighet i arbeidet som lar gamle ideer i stikken for å følge nye
-
Malin har latt meg i stikken. Hun var den eneste støtten jeg hadde, og så lot hun meg dra ut i skogen alene
-
Gud hadde latt dem i stikken(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
stå i stikken
sjelden
stå forlatt, overlatt til sin skjebne
-
bejlerskaren måtte stå i stikken