sticker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stickeren, stickere eller stickers 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stickeren
ubestemt form flertall
stickere eller stickers
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti´kər]
ETYMOLOGI
fra engelsk sticker, avledet av stick 'klebe'
BETYDNING OG BRUK
gummiert etikett, klistremerke, merkelapp
SITATER
-
i bakruten på bilen har hun en sticker(Aftenposten 08.11.1986/30)
-
[bandet] måtte få orden på … stickers, promotion, radio, TV, presse, cover
-
til slutt skal det spres stickers formet som et forbudsskilt(VG 28.05.1988/32)