stetl
substantiv
BØYNINGen; stetlen, stetler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stetlen
ubestemt form flertall
stetler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste´t:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra jiddisk schtetel 'liten by'; jf. tysk Stadt 'by'
BETYDNING OG BRUK
om forhold før annen verdenskrig og holocaust
østeuropeisk småby hvor en stor andel av befolkningen
er jøder
SITATER
-
stetlene – de provinsielle småsamfunnene langt utenfor byene, der den jødiske befolkningen levde atskilt(Apollon 2008/nr. 2/15/1)
-
de flakket rundt fra stetl til stetl, fra gård til gård(Margaret Skjelbred Andrea D 56 2006)