stent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stenten, stenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stenten
ubestemt form flertall
stenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stent]
ETYMOLOGI
fra engelsk stent; etter etternavnet til den engelske tannlegen Charles Thomas Stent (1807–85)
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
rørformet protese av metall eller kunststoff