stengun
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stengunen, stenguner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stengunen
ubestemt form flertall
stenguner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste´ngøn], [ste´ŋgøn]
ETYMOLOGI
fra engelsk stengun, første ledd forkortelse (initialord) for R.V. Shepherd,
H.J. Turpin (navn på oppfinnerne) og Enfield
(våpenfabrikk); annet ledd gun 'skytevåpen, gevær'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
en type britisk maskinpistol, især brukt under 2. verdenskrig