stefan
substantiv
BØYNINGen; stefanen, stefaner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stefanen
ubestemt form flertall
stefaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste:´fan]
ETYMOLOGI
etter latin Stephanus, fra gresk mannsnavn Stephanos; navnet på den første kristne som led martyrdøden (ved steining,
i påsyn av Paulus (Saulus)), jf. Apg 6–7
BETYDNING OG BRUK
poetisk, sjelden
sannhetsvitne som henrettes (ved steining)
SITAT
-
stenen i stefanens pande – den er løgnen mod det sande