stavanger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stavangeren, stavangere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stavangeren
ubestemt form flertall
stavangere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stava´ŋ:ər]
ETYMOLOGI
til stedsnavnet Stavanger idet
de to siste bokstavene tolkes som suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
foreldet
innbygger av Stavanger
SITATER
-
vi [den bergenske teatertruppen] dro sørover for å la stavangerne nyte godt av vår kunst og fjerde akt av Brand
-
vi stavangere … er umåtelig forelsket i oss selv og vårt eget(Rogalands Avis 12.12.1966/3)