statolitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; statolitten, statolitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
statolitten
ubestemt form flertall
statolitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[statoli´t:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
anatomi
liten, fast partikkel av kalsiumkarbonat som er en del av balanseorganet i det indre øret