statare
substantiv
BØYNINGen; stataren, statarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stataren
ubestemt form flertall
statarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`tarə]
ETYMOLOGI
fra svensk statare, avledet av stat 'avlønning
i naturalier'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
svensk jordbruksarbeider som delvis får lønn i naturalier
SITAT
-
en forfatter som sjøl var sønn av en analfabet statar