Det Norske Akademis Ordbok

stasjonere

stasjonere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstasjonerte, stasjonert, stasjonering
preteritum
stasjonerte
perfektum partisipp
stasjonert
verbalsubstantiv
stasjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[staʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk stationner, avledet av station, se stasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
anbringe på fast, bestemt oppholdssted
; plassere
EKSEMPLER
  • stasjonere tropper på strategiske steder
  • trafikk-konstabelen er stasjonert midt i gatekrysset
  • det var stasjonert vaktskip ved innløpet til havnen
SITATER
  • – Ja, på jobb e’ han no hæller ikkje, sa Averøy. – Vi har stasjonert nå’n på Skøyen òg, dér e’ berre kontordama
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen 229 1996)
  • et stykke ut i det andre gymnasåret er hun fast stasjonert i USA
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 179 1997)
  • i High Wycombe i England, der norske jagerflygere … var stasjonert under siste verdenskrig
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
2 
sjelden
 oppholde seg på et anvist sted
; være utplassert
SITAT
  • hadde ikke denne stasjonerte drammenseren mesket seg nok
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)