staple
verb
MODERAT BOKMÅLstaplet, staplet, stapling 
preteritum
staplet
perfektum partisipp
staplet
verbalsubstantiv
stapling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`plə]
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk stapeln, stappeln; jf. svensk stappla
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
gå stolprende og usikkert
SITAT
-
det stapplet nedover trappen – hun kjendte den blinde mands maate at gaa paa