standur substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI etter tysk Standuhr BETYDNING OG BRUK urmakerfag pendelur til å plassere stående på en flate, især gulv | jf. gulvur, taffelur SITAT standuret i stua fortsetter å slå (Roy Jacobsen Grenser 106 1999)
