Det Norske Akademis Ordbok

standhaftig

standhaftig 
adjektiv
BØYNINGstandhaftig
UTTALE[stanha´fti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk, stanthaftich 'fast, bestående'; jf. stand
BETYDNING OG BRUK
1 
karaktersterk, fast (i motgang, fristelse, forsett)
EKSEMPEL
  • være standhaftig i sin beslutning
SITATER
  • [jeg] var [ikke] standhaftig nok i ulykken
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 169 1892)
  • enda godt at fruen var standhaftig og ikke ga etter for hennes krokodilletårer
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 70 1989)
  • ved å opprettholde en valgt kurs virker vi mer konsistente – og kanskje også viljesterke, standhaftige og utholdende
     (Linda Lai Dømmekraft 174 1999)
1.1 
overført
 utholdende
; seiglivet
SITATER
  • de siste standhaftig anglofile
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 27 1991)
  • et standhaftig rykte ville ha det til at Beatles skulle komme til Mysen!
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • snøen blir ikke liggende lenge. Bare i de mørkeste og kaldeste hjørnene bak huset ligger det fremdeles noen standhaftige flekker
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
2 
sjelden
 holdbar
; varig
SITAT