Det Norske Akademis Ordbok

stand-in

stand-in 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stand-inen, stand-iner eller stand-ins
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stand-inen
ubestemt form flertall
stand-iner eller stand-ins
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæ:´ndin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk stand-in 'stedfortreder, reserve'
BETYDNING OG BRUK
1 
stedfortreder for skuespiller, særlig under prøver og i farlige scener
SITATER
  • [han] ble sendt på Østbanen for å intervjue en filmstjerne og ved en misforståelse intervjuet [han] hennes stand-in i steden
     (Sigurd Hoel Ved foten av Babels tårn 60 1956)
  • han [kunne ikke] slå i bordet med navnet på noen av de stjernene han hadde vært stand-in for
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 111 1999)
2 
muntlig
 vikar (ved fravær)
SITAT
  • på gjestelisten til Haralds fødselsdag hadde de hatt en rekke «stand-ins» og bare en av dem ble invitert, fordi alle svarte ja og det kom bare ett avbud
     (Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 155 1975)