stand-in
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stand-inen, stand-iner eller stand-ins 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stand-inen
ubestemt form flertall
stand-iner eller stand-ins
UTTALE[stæ:´ndin]
ETYMOLOGI
fra engelsk stand-in 'stedfortreder, reserve'
BETYDNING OG BRUK
1
stedfortreder for skuespiller, særlig under prøver og
i farlige scener
SITATER
-
[han] ble sendt på Østbanen for å intervjue en filmstjerne og ved en misforståelse intervjuet [han] hennes stand-in i steden
-
han [kunne ikke] slå i bordet med navnet på noen av de stjernene han hadde vært stand-in for
2
muntlig
vikar (ved fravær)
SITAT
-
på gjestelisten til Haralds fødselsdag hadde de hatt en rekke «stand-ins» og bare en av dem ble invitert, fordi alle svarte ja og det kom bare ett avbud(Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 155 1975)