Det Norske Akademis Ordbok

stallgutt

stallgutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tjenestegutt som hjelper til med arbeid i stall
; stallkar
SITATER
  • der var to husjomfruer, otte tjenestepiker; der var fjøsgutter, staldgutter og gaardsgutter
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 94 1915)
  • staldguttene hadde gjennembanket [hesten] for at holde den tilstrækkelig opreist
     (A-magasinet 14.07.1927/4)
  • [generalen] gjør ham til stallgutt på et av godsene sine
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 130 1987)