stallbror
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk stalbrōder 'romkamerat', etter latin constabularius
BETYDNING OG BRUK
mest arkaiserende
person (mann) som man deler rom med (og holder sammen
med i tykt og tynt)
; god venn
; kamerat
SITATER
-
de to staldbrødre reiste fluksens til Caplandet
-
Simon møtte han som en ven og staldbroder
-
han regnet seg ikke lenger som hans trell, men som hans stallbror