stabelere
verb
MODERAT BOKMÅLstabelerte, stabelert, stabelering 
preteritum
stabelerte
perfektum partisipp
stabelert
verbalsubstantiv
stabelering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stabəle:´rə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. dialektalt dansk stabileret 'velholden', perfektum partisipp av stabilere, dialektal form av stabilisere
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
holde det gående
; greie seg (økonomisk)
SITAT
-
eller kunde han umulig stabelere længer og kanske var blit liggende paa kassa et sted?| på fattigkassen