Det Norske Akademis Ordbok

stønnert

stønnert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stønnerten, stønnerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stønnerten
ubestemt form flertall
stønnerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø´n:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter nederlandsk steunder, avledet av steunen 'støtte'; jf. suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, om eldre forhold
 støttebjelke som tjener til feste for skansekledning på skip, eller til støtte under skipsskrog under bygging eller slippsetting
SITAT
  • [arbeiderne] tog de overflødige stønnerter bort under skroget
     (Olaf Benneche Udvaar fyr 48 1907)