Det Norske Akademis Ordbok

ståspeil

ståspeil 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
speil som står, hviler på et underlag
 | jf. veggspeil
SITAT
  • vi beundret vor færdigklædte deilighet i et gammelt staaspeil, hvis matte glans sløret mulige mangler
     (Alma Fahlstrøm To norske skuespilleres liv 52 1927)