squatter
substantiv
BØYNINGen; squatteren, squatters eller squattere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
squatteren
ubestemt form flertall
squatters eller squattere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skvå´t:ər]
ETYMOLOGI
fra engelsk squatter
BETYDNING OG BRUK
1
person som uten rettslig adkomst har tatt i besittelse
udyrket (offentlig) land (i USA) eller tomt hus, tom leilighet (i
Storbritannia)
| jf. husokkupant
2
(i Australia og New Zealand) eier av kvegflokker eller
saueflokker som (på lempelige vilkår) forpakter store landområder
av regjeringen