Det Norske Akademis Ordbok

spæl

spæl 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spælen, spæler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spælen
ubestemt form flertall
spæler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spe:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt späl, späle, spiril; muligens av norrønt *sperill, jf. innsjønavnet Sperillen; beslektet med spord
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 kort hale
 | jf. spælsau
SITATER
  • [hunden] rister spelen
     (Jens Hagerup Juvi 105 1928)
  • [grisen] vifter med spælen oppe i veiret
     (Johan Bojer Samlede verker IV 116)
2 
dialektalt
 lang, smal skjøt, snipp (på frakk)