spunte
verb
BØYNINGspuntet, spuntet, spunting 
preteritum
spuntet
perfektum partisipp
spuntet
verbalsubstantiv
spunting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spu`ntə]
ETYMOLOGI
fra tysk spunden 'pløye'
BETYDNING OG BRUK
bygg og anlegg
slå ned stålprofiler til spuntvegg
SITATER
-
[man må] spunte helt tette og stive vegger av stålrør på begge sider av det som skal bli byggegropa hvor betongtunnelen skal bygges(vegvesen.no 29.09.2010)
-
et av de vanskeligste og største arbeidene som måtte gjennomføres før byggingen kunne settes i gang, var spunting og etablering av fundamenter(Dag Blakkisrud Sjøfartsbygningen 1915–2019 117 2019)