sprøyle
substantiv
BØYNINGen; sprøylen, sprøyler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sprøylen
ubestemt form flertall
sprøyler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sprøi`lə]
ETYMOLOGI
trolig dansk form sprøjle, fra nedertysk sprügel og eldre tysk Sprügel, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
fagspråk, især salmakerfag
bøyle av tre eller jern til å spenne noe (f.eks. en kalesje)
ut med