Det Norske Akademis Ordbok

språkpolitikk

språkpolitikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
politikk som stat, parti, organisasjon fører i språklige spørsmål, i Norge tradisjonelt knyttet til forholdet mellom målformene, siden 1990-årene også til forholdet mellom norsk og utenlandske språk
SITATER
  • vi [har] drevet en idiotisk sprogpolitikk, og sprogkløvningen har naturligvis gjort landet mindre enn det fra naturens side skulle være
     (Henrik Groth 159 1973)
  • det var også en annen og mer maktpolitisk dimensjon i kongens «språkpolitikk». Han innså klart at bevarelsen av det danske språk i Slesvig var en nødvendig forutsetning for hans overordnede strategi: Å holde på Holstein ved hjelp av Slesvig
     (Lars Roar Langslet Christian Frederik II 154 1999)
  • er det ikke på tide at Norge reviderer språkpolitikken i Finnmark? For lenge har man latt lærernes «forpliktelse til å bruke lappisk til hjelpesprog i folkeskolen» forfalle
     (Tore Rem Olav V. Den fremmede 345 2020)