språkforbistring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra svensk språkförbistring, grunnbetydning 'språkforvirring'; jf. dansk sprogforbistring, også innlånt og i samme betydning som i norsk
BETYDNING OG BRUK
litterært
uønsket språklig spaltning av opprinnelig felles språk
SITAT
-
ved … å gjøre dansk mer nordiskpreget og dermed atter nærme den til de øvrige nordiske språk … håper han … å kunne motarbeide den språksplittelse i Norden som allerede er en fullendt kjensgjerning og avstyre den språkforbistring som står for døren(VG 17.08.1955/3)