Det Norske Akademis Ordbok

sprutte

sprutte 
verb
Informasjon
BØYNINGspruttet, spruttet, sprutting, sprutning
preteritum
spruttet
perfektum partisipp
spruttet
verbalsubstantiv
sprutting, sprutning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spru`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk form sprutte, fra nedertysk sprutten, beslektet med sprute
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 sprute (og samtidig futte, sprake)
SITATER
  • han gnistrer og sprutter som glohede jernet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 63)
  • [han] skrev, saa gaasepennen spruttede
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 202 1883)
  • spruttende øjne
     (Jonas Lie Gaa paa! 257 1882)
     | gnistrende
  • [en full tilhører] deklamerede med en fyrighed, så det spurttede ud over tangenterne
     (Edvard Grieg Artikler og taler 44)
  • med et spruttede de begge to ud i … stormende latter
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 100)
     | jf. sprute