sprue
substantiv
BØYNINGen; spruen, spruer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spruen
ubestemt form flertall
spruer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spru:`ə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk sprūwe
BETYDNING OG BRUK
medisin
kronisk tynntarmsykdom med diaré og svikt i oppsuging
fra tarmen
UTTRYKK
tropisk sprue
tropisk tynntarmssykdom med diaré, svikt i oppsuging fra
tarmen, vitaminmangel og blodmangel
ikke-tropisk sprue