sprudel
substantiv
BØYNINGen; sprudelen, sprudler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sprudelen
ubestemt form flertall
sprudler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spru:´d(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Sprudel 'sprudling, virvling, sprut'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
sprut
; futt
; energi
SITAT
-
forfengelig tale, – jeg nekter det ei! Den har ikke samme sprudel som gamle Goethes –!